Kapittel 15 Om organisasjoner

Samfunnets viktigste funksjoner ivaretas av organisasjoner i ulike former: private og offentlige, kommersielle og frivillige. Menneskers felles anstrengelser kan organiseres på mange forskjellige måter, hovedsakelig bestemt av de aktuelle rammevilkårene som de hver for seg fungerer innenfor. Dessuten viser erfaring at noen organisasjonsformer fører til mistrivsel, stress og helsebelastninger, mens andre fremmer motivasjon, kreativitet og menneskelig vekst.

Opprinnelsen til vår tids organisasjoner finnes i fortidens samfunn og arbeidsliv. Hierarkiet som organisasjonsform finner en for eksempel i de tidligste dokumenterte organisasjonsformer, og det har til alle tider vært en naturlig måte å strukturere arbeidet på.

Alle organisasjoner kan forstås som konstruksjoner, eller kombinasjoner, av et begrenset sett elementer. Dette er svært tydelig i organisasjonens struktur, som viser hvordan arbeidsoppgavene og ansvaret er delt opp og samordnet til forskjellige personer, grupper og avdelinger. De viktigste dimensjonene i organisasjonsstrukturen er henholdsvis vertikal og horisontal deling. Vertikal deling («høyden» i organisasjonskartet) handler om fordeling av makt, autonomi, kontroll og koordinering av arbeid. Den horisontale inndelingen («bredden») har derimot å gjøre med differensiering og spesialisering (som når det er ulike avdelinger med ansvar for hver sine produkter). For at slike strukturer skal kunne opptre som enheter til tross for oppdelinger både på kryss og på tvers, forutsettes det at medlemmene forplikter seg til organisasjonen, i det minste i arbeidstiden.

Relevant bakgrunnsstoff

Vedlegg