Kapittel 9 Holdninger

Holdningsteori går like inn i kjernen av atferdsvitenskapene, som arbeidspsykologien er en del av. Det mest sentrale poenget i den forbindelsen har å gjøre med hvorvidt, og på hvilken måte det er sammenheng mellom det menneske tenker, og hvordan det handler. Mye av utviklingen i holdningspsykologien er drevet av denne problemstillingen, som har medført en stadig mer kompleks forståelse av holdningsbegrepets innhold.

Den første fasen i utviklingen av holdningsbegrepet tok utgangspunkt i at dette var en generell positiv eller negativ orientering til et spesielt objekt, som i seg selv styrte handlinger i forhold til det. Denne måten å forstå holdninger på viste seg ikke å være tilfredsstillende, fordi mennesker ikke alltid handler i tråd med uttrykte holdninger. Holdningsteorienes neste fase er kjennetegnet av at holdningsbegrepet ble utviklet til å omfatte flere komponenter (kognisjon, emosjoner, intensjoner om handling). I tillegg utgjorde TRA (Theory of Reasoned Action) et viktig skritt på i hvert fall to måter: For det første skilte denne teorien mellom holdning til objekt og holdning til handling som sådan. På den måten ble det mulig å være langt mer spesifikk i studier av holdninger og atferd. For det andre gjorde den det klart at andre forhold enn holdninger, som normer og tidligere handlinger, influerer på atferd.

Holdningsteori er av stor betydning for å forstå hvordan mennesker i arbeid reagerer og handler. Det er også slik at tilfredshet med for eksempel arbeidsmiljø og lønn er en holdning. Dette betyr at all kunnskap om holdninger kan benyttes for å analysere tilfredshetsproblematikk på arbeidsplassen. Siden slik tilfredshet spiller en rolle i motivasjon, arbeidsinnsats, organisasjonsklima, produktivitet og trivsel, er det ingen overraskelse at mange virksomheter bruker mye ressurser på å skaffe til veie kunnskaper om de ansattes holdninger.

Relevant bakgrunnsstoff

Vedlegg